Din kropp, din historie.
Kjære deg!
Kan du merke det?
Jeg kan! Om jeg kan.
Jeg har vært mamma siden 2008.
Som doula har jeg jobbet med folk som får barn siden 2012.
Og jeg har aldri kjent det koke i dette feltet som nå!
(#jegføderikkealene, #barselopprøret, #bunadsgeriljaen #bekkensjekken og #psyktsterkmamma er bare noen hint.)
Jeg har jeg følt meg som en ensom gærning, som ikke har klart å la være å se ting som ikke funker ved systemet som skal ta vare på gravide, fødende og barselfolk i Norge.
«Verdens beste land å få barn i!»
Det har hele tiden vært det automatiske svaret på enhver ytring om at noe kunne vært bedre.
Verdens beste hersketeknikk for å lukke munnen på meg, deg og alle andre som har opplevd å trenge noe mer, eller noe helt annet enn det de fikk!
Men det er flere og flere nå, som ikke lar seg stoppe av hersk.
Folk åpner munnen likevel og forteller sine historier om det de har kjent og kjenner på sine kropper.
Folk organiserer seg og sikter mot å påvirke politikk og samfunnsstruktur.
Jeg elsker det! Jeg ønsker meg mer av det!
Og samtidig:
Jeg vet hvor mye det krever å kjempe for endring.
Det er et evig maraton, akkurat som det er et maraton å få og ha barn.
Det er noe med den langvarige belastningen.
Jeg husker hvordan 25 år gamle meg stirret dumt på helsesykepleieren som rutine-screenet meg for barseldepresjon, 3 måneder etter jeg ble mor for første gang.
Deprimert? Definitivt ikke!
8 år og 2 barn senere, leste jeg gjennom screeningspørsmålene på nytt, og innså at de fleste av skjemaets ‘røde flagg’ var ting som over tid var blitt ‘normaltilstand’ i livet mitt.
Deprimert, tja, kanskje?
Utslitt, absolutt!
Du som leser med her hos meg, er med stor sannsynlighet enten gravid, eller mamma, eller begge deler samtidig.
Jeg vil at du skal føle deg fri til å fortelle historien din og til å kjempe for endring der det trengs.
Ditt perspektiv er viktig!
Systemet trenger å høre fra deg!
Og samtidig:
Jeg vil også at du føler deg fri til å ‘bare’ ta vare på deg selv, og det ‘lille, usynlige livet’, når du ikke orker å ta kampen ute i verden.
Du gjør et enormt stykke arbeid med å lage et nytt menneske, føde det og fostre det opp.
Det er faktisk bare du som kjenner akkurat det arbeidet på kroppen.
Som lever akkurat din historie om å få barn i dette samfunnet.
Du har lov til å gjøre den historien så god du kan for deg og familien din.
Alt til sin tid, sier jeg, og du vet best hvilken tid det er.
Du har lov til å veksle mellom flo og fjære.
Det å komme seg gjennom dagen og natta nå, kan være stort nok.
Det å klare å ha det bra nå, kan være stort nok.
Du må ikke dele historien din med verden før du er klar.
Men lytt i det minste til deg selv.
Og tro på det du hører.
Den store, store endringen begynner også der.
Stor, varm klem.
Ragnhild
Denne teksten gikk først ut til e-postlista mi, 8. mars 2021.
Meld deg på lista, så får du e-post når jeg skriver!
Og til deg som vil engasjere deg, her er noen linker:
Barselopprøret / @barselopprøret